Du har kanskje lest artikler om det faste såpestykket som en uhygienisk smittebombe?
Jeg har egentlig aldri reflektert over dette før jeg selv begynte å lage såpe - og jeg plustelig så en anbefaling om at de som hadde hjemmehjelp/hjemmetjeneste ble anbefalt å sette frem flytende såpe, og ikke såpestykker. Hmmmmm, tenkte jeg, kan såper bidra til å spre sykdommer og ikke hindre dem?! Dette må jeg se nærmere på...
Og ganske riktig, når jeg googler "Såpe - fast eller flytende" så dukker det opp artikler på flere norske nettsteder som dømmer det gode gamle såpestykket nord og ned. Men er det så enkelt? Jeg kikket litt nærmere på dette - og finner ut at disse artiklene i all hovedsak refererer til en og samme artikkel fra 2015 på forskning.no, til en dansk studie og en forsker ved navn Jan Pravsgaard Christensen, førsteamanuensis i infeksjonsimmunologi ved Københavns Universitet - som konkluderer med at flytende såpe er best og mest hygienisk når vi snakker om å hindre spredning av bakterier. Altså, IKKE virus - men bakterier. Et ord som for så vidt heller ikke frembringer først og fremst positive assosiasjoner... og man lytter jo gjerne til en forsker i infeksjonsimmunologi.
En liten nedtur der, tenkte jeg - men så dukket det opp en artikkel i Barbershop.no som ikke kom til en så entydig og bombastisk konklusjon. Nå kan man jo tenke seg at Barbershop ikke er helt og holdent objektiv - men uansett så har også de basert sin artikkel på forskningsresultater. Og de har også tatt med i betraktning flere forhold rundt dette med "såpe - fast eller flytende". Jeg kommer tilbake til det i slutten av innlegget. Hvis du er litt som meg og vil hoppe til en slags konklusjon, så anbefaler jeg den artikkelen - eller scroll deg ned til slutten av innlegget.
Før jeg konkluderer så er det på sin plass med en leksjon i kjemi (noe som overhodet ikke er min sterkeste side) - hva ER såpe og hva GJØR såpe - dette er jo spesielt aktuelt med tanke at håndvask og god håndhygiene er tiltak nr. 1 for å hindre spredning av vår tids store utfordring - koronapandemien:
Så - hva er egentlig såpe? Definisjonen i "Store norske leksikon" er: "Såpe er et fast eller flytende rengjøringsmiddel laget av fettstoffer og lut (kalium- og natriumhydroksid)".
Sagt på en litt annen måte; skal du lage flytende såpe så må du bruke kalilut - dette er en mer langtekkelig og omstendelig prosess enn når du lager faste såpestykker ved hjelp av natronlut, vann og fettstoffer.
Natronlut er også kjent som kaustisk soda eller natriumhydroksid om du vil. Kjært barn, mange navn, og kjært barn, mange bruksområder, avluting av møbler, luting av fisk, åpne avløpsrør (Plumbo) mv. Høres egentlig ikke så bra ut å ha på huden tenker du vel kanskje? Vel, det er da altså denne metoden jeg og mange med meg bruker når vi fremstiller det vi kaller for ekte, naturlig såpe. Metoden kalles for "cold process soapmaking" på engelsk, eller på norsk noe sånt som kaldprosess såpelaging. Og du kan ta det helt med ro, den kjemiske reaksjonen som skjer mellom luten og fettet er det som kalles "forsåpningsprosessen" - "saponification" - hvor fettet omdannes til glyserol og fettsyresalter - og bingo! Du har såpe!
Hvilket bringer oss til hvordan såpe virker. Dette er også kjemi. Igjen - så er jeg ingen kjemiker. La oss derfor si det superenkelt (hentet fra Gents.no - say no more..;-)..):
En vanlig oppfatning er at såpe dreper bakterier, men det stemmer ikke. Såpe bidrar til å vaske bort bakterier fra hendene. Når hendene behandles med såpe og vann, oppstår friksjon som rent mekanisk fjerner smuss, og samtidig skylles bakteriene bort. (I motsetning til håndsprit som med hjelp av sitt høye alkoholinnhold dreper bakterier og virus). Både håndsåpe og håndsprit har derimot evnen til å inaktivere virus. Dette avhenger imidlertid av virusets oppbygning og effekten kan dermed være forskjellig fra virus til virus.
Ok - da har vi lært en liten brøkdel av såpekjemi og at såpe vasker bort bakterier og inaktiverer virus -i grunnen skikkelig "good news":-)). Men tilbake til "to be or not to be" - såpestykkets eksistensberettigelse:
Såpestykket har helt klart noen fordeler - det er drøyere i bruk, det kan være "grønnere", gjennom at du forbruker mindre i gangen, at den kan pakkes i resirkulert materiale og - ikke minst - at ingrediensene er mer kontrollerbare; i form av at du kan fremstille den av rene og naturlige råstoffer, som vegetabilsk olje.
Jeg har kikket litt på innholdsfortegnelsen på en del flytende såper, og googlet de mystiske fremmedordene - og ble skremt av hva vi utsetter huden vår og miljøet vårt for. Mange av de flytende såpene på markedet inneholder petroleum og allergifremkallende stoffer (Forbrukerrådet testet flytende såper på markedet i 2015, den kan du lese her). Barbershop skriver i sin artikkel at det er vanskeligere å fremstille flytende såpe uten å tilsette syntestiske stoffer. Logisk nok - straks man tilsetter vann, noe som er en stor bestanddel i flytende såpe, dukker også behovet for konserverende midler opp i kjølvannet... samt at prosessen med å lage flytende såpe i dag er en storindustri med ikke alltid like gode og miljøvennlige produksjonsmetoder.
Jeg synes nettopp at den aller største fordelen med å fremstille såpe med natronlut og vegetabilske oljer er at jeg har full kontroll på hva jeg putter i såpe og dermed også hva jeg utsetter huden min for. I et miljøperspektiv kan man argumentere litt i mot at såpe i fast form nødvendigvis er mer miljøvennlige, for ingrediensene er ikke akkurat kortreiste (Olivenolje, kokosolje, sheabutter er de oljene jeg bruker mest i mine såper, i tillegg til soyavoks, solsikke og raps, samt eteriske oljer for duften sin del). Men de er i hvert fall ikke giftige!
Men igjen tilbake til 1000-kronersspørsmålet: Blir vi rein av den??
Skal vi tro forsker Christensen blir vi ikke nødvendigvis det. Men - skal vi tro andre forskere så er den akkurat like hygienisk som flytende såpe; Forskning viser at mikroorganismer på såpestykket vaskes bort når du bruker såpen. Vi skyller med andre ord ut babyen med badevannet her. "Selv ikke når forskerne påfører store doser av helseskadelige bakterier som E. coli og stafylokokker på et såpestykke finner de noen tegn til disse bakteriene på hendene etter en vask: After washing, none of the 16 panelists had detectable levels of either test bacterium on their hands. (Kilde: Heinze, Yackovich. 1988. “Washing with contaminated bar soap is unlikely to transfer bacteria” Epidemiology and Infection 101 (1): 135-142)." Konklusjonen her er altså; ja, det finnes nok bakterier på såpestykket. Nei, det er ikke uhygiensk eller smittefarlig i og med at du skyller bakteriene ut med vannet.
Uansett så er det lurt å la såpestykkene tørke i mellom bruk - bruker du såpekopper med drenering så tørker såpestykket mellom bruk og gjør det både drøyere og litt mer innbydende.
Men hva med virus da??
Der virker forskerne å være overens om at såpestykker er akkurat like gode på å fjerne virus som flytende såpe. Jeg siterer Wolfe et al. 2017: " ...(...) none of the six handwashing protocols are consistently more or less efficacious than others, and all can be recommended to reduce transmission of infectious disease." (Wolfe et al. 2017. “Handwashing and Ebola virus disease outbreaks” PLoS One. 2017; 12). Og det er vel den beste nyheten akkurat nå, er det ikke?
Soap is hope - leste jeg et sted. Jeg toer herved mine hender ;-)!
ความคิดเห็น